Gården
|
 Fosshaugen er en liten tradisjonell Heidalsgård. |
Gården Fosshaugen ligger i Sjolia på vestsida i Heidal.
Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen og ligger i Sel kommune
og kommunesenteret er Otta. Vi kjøpte gården i 2008. Gården ligger 660 meter over havet og består av totalt 700 dekar, hvorav 50 av dem er dyrka mark. Der dyrker vi fôr til de 11 kyrne som fyller ei mjølkekvote på 35 tonn. Eiendommen har også 500 dekar produktiv skog. |
Vinter på Fosshaugen.
| Som
navnet tilsier ligger gården på en haug; fritt og høyt oppe i
dalsida med vidt utsyn. Fra tunet ser vi Glittertind og
Nautgardstind i Jotunheimen mot vest og ned mot Bjølstadmo i
øst. Beliggenheten var noe av det vi falt for da vi var her
første gang. Det heter seg at man ikke kan leve av utsikten,
men du verden hvor mye den har å si i hverdagen. |
 |
 Fjøset er opprinnelig fra 1948, men fungerer godt. |
Låven og fjøset er bygd i 1948 og restaurert flere ganger. I kufjøset har vi 11 kubåser og i ungdyrfjøset har vi innredet så det er plass til to kviger, tre åringer og småkalver. I tillegg er det hønehus i driftsbygningen, og i stallen har vi plass til to hester. |
| Fosshaugen var fra gammelt av en husmannsplass, slik som de fleste gårdene i Sjolia. Gården ble rydda omkring 1850. Den ble ikke kjøpt fri fra hovedbølet før på midten av 1950-tallet. |
 Dyra har kommet ned fra setra og avslutter beitesesongen på jordet. |
|
Heidal
Ta av vestover fra E6 ved det vesle
tettstedet Sjoa, mellom Vinstra og Otta og ti mil nord for
Lillehammer. Så følger du Sjoa-elva mot Jotunheimen. Da åpner
landskapet seg etter noen kilometer og du er i Heidal, først i
«Nerdale» og seinere i «Øverdale».
Trolig har navnet på bygda skiftet gjennom tidene. Elvenavnet Sjoa er avledet av det gammelnorske «hjo», som betyr det som skinner. Med andre ord, her er det snakk om elva med det lyse, klare vannet. Opp gjennom tidene er navnet trolig blitt til Hjortdal, Høyardal, Heardal, Hedalen og Heidal.
Mange kaller Heidal «Eventyrbygda» og opplever dalen som ei bygd der tida har stått stille. Gamle gårder med 1700-tallshus kan tyde på det. Med rette er Heidal kalt det største levende museet i Norge, og dagens Heidal er et godt eksempel på hvordan ei fjellbygd så ut i åra før tid ble penger. I dalsida ligger rekka med gårder men mange soltørka tømmerbygninger.
Det bor om lag halvannet tusen mennesker i Heidal. Nå er bygda en del av Sel kommune, etter å ha vært egen kommune fra 1908 til 1965.
Store deler av Heidal ble liggende øde etter Svartedauden i 1349. I 1340, rett før pesten rammet landet, fantes det 23 gårder i Heidal, mens det i 1537 bodde folk på bare sju bruk i bygda. I 1665 hadde tallet på bruk økt til 20. På 1700-tallet var det velstandsdager i mang ei norsk bygd, også i Heidal, og det var på denne tida de fleste av de vakre tømmerhusene ble reist.
I Nord-Gudbrandsdalen finnes det i dag om lag 400 freda hus. Bortimot 100 av dem ligger i Heidal.
Trolig har navnet på bygda skiftet gjennom tidene. Elvenavnet Sjoa er avledet av det gammelnorske «hjo», som betyr det som skinner. Med andre ord, her er det snakk om elva med det lyse, klare vannet. Opp gjennom tidene er navnet trolig blitt til Hjortdal, Høyardal, Heardal, Hedalen og Heidal.
Mange kaller Heidal «Eventyrbygda» og opplever dalen som ei bygd der tida har stått stille. Gamle gårder med 1700-tallshus kan tyde på det. Med rette er Heidal kalt det største levende museet i Norge, og dagens Heidal er et godt eksempel på hvordan ei fjellbygd så ut i åra før tid ble penger. I dalsida ligger rekka med gårder men mange soltørka tømmerbygninger.
Det bor om lag halvannet tusen mennesker i Heidal. Nå er bygda en del av Sel kommune, etter å ha vært egen kommune fra 1908 til 1965.
Store deler av Heidal ble liggende øde etter Svartedauden i 1349. I 1340, rett før pesten rammet landet, fantes det 23 gårder i Heidal, mens det i 1537 bodde folk på bare sju bruk i bygda. I 1665 hadde tallet på bruk økt til 20. På 1700-tallet var det velstandsdager i mang ei norsk bygd, også i Heidal, og det var på denne tida de fleste av de vakre tømmerhusene ble reist.
I Nord-Gudbrandsdalen finnes det i dag om lag 400 freda hus. Bortimot 100 av dem ligger i Heidal.
 Besøk også sidene til Sel kommune |