|
Gården
Fosshaugen er en liten tradisjonell
Heidalsgård. |
|
Gården Fosshaugen ligger i Sjolia på vestsida i Heidal.
Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen og ligger i Sel kommune
og kommunesenteret er Otta. Vi kjøpte gården i 2008.
Gården ligger 660 meter over havet og består av totalt 700
dekar, hvorav 50 av dem er dyrka mark. Der dyrker vi fôr til
de 11 kyrne som fyller ei mjølkekvote på 35 tonn. Eiendommen
har også 500 dekar produktiv skog. |
Vinter på Fosshaugen.
Som
navnet tilsier ligger gården på en haug; fritt og høyt oppe i
dalsida med vidt utsyn. Fra tunet ser vi Glittertind og
Nautgardstind i Jotunheimen mot vest og ned mot Bjølstadmo i
øst. Beliggenheten var noe av det vi falt for da vi var her
første gang. Det heter seg at man ikke kan leve av utsikten,
men du verden hvor mye den har å si i hverdagen.
|
|
|
Fjøset er opprinnelig fra 1948, men fungerer godt.
|
|
Låven og fjøset er bygd i
1948 og restaurert flere ganger. I kufjøset har vi 11 kubåser
og i ungdyrfjøset har vi innredet så det er plass til to
kviger, tre åringer og småkalver. I tillegg er det hønehus i
driftsbygningen, og i stallen har vi plass til to hester. |
Fosshaugen var fra
gammelt av en husmannsplass, slik som de fleste gårdene i
Sjolia. Gården ble rydda omkring 1850. Den ble ikke kjøpt fri
fra hovedbølet før på midten av 1950-tallet. |
|
Dyra har kommet ned fra setra og
avslutter beitesesongen på jordet. |
Det er trivelig med besøk i fjøset.
|
|
|
Heidal
Ta av vestover fra E6 ved det vesle
tettstedet Sjoa, mellom Vinstra og Otta og ti mil nord for
Lillehammer. Så følger du Sjoa-elva mot Jotunheimen. Da åpner
landskapet seg etter noen kilometer og du er i Heidal, først i
«Nerdale» og seinere i «Øverdale».
Trolig har navnet på
bygda skiftet gjennom tidene. Elvenavnet Sjoa er avledet av det
gammelnorske «hjo», som betyr det som skinner. Med andre ord,
her er det snakk om elva med det lyse, klare vannet. Opp gjennom
tidene er navnet trolig blitt til Hjortdal, Høyardal, Heardal,
Hedalen og Heidal.
Mange kaller Heidal «Eventyrbygda» og
opplever dalen som ei bygd der tida har stått stille. Gamle
gårder med 1700-tallshus kan tyde på det. Med rette er Heidal
kalt det største levende museet i Norge, og dagens Heidal er et
godt eksempel på hvordan ei fjellbygd så ut i åra før tid ble
penger. I dalsida ligger rekka med gårder men mange soltørka
tømmerbygninger.
Det bor om lag halvannet tusen
mennesker i Heidal. Nå er bygda en del av Sel kommune, etter å
ha vært egen kommune fra 1908 til 1965.
Store deler av
Heidal ble liggende øde etter Svartedauden i 1349. I 1340, rett
før pesten rammet landet, fantes det 23 gårder i Heidal, mens
det i 1537 bodde folk på bare sju bruk i bygda. I 1665 hadde
tallet på bruk økt til 20. På 1700-tallet var det velstandsdager
i mang ei norsk bygd, også i Heidal, og det var på denne tida de
fleste av de vakre tømmerhusene ble reist.
I
Nord-Gudbrandsdalen finnes det i dag om lag 400 freda hus.
Bortimot 100 av dem ligger i Heidal.
|
|
|